Vederbuk

Vederbuk

Nomenklatur
Leuciscus idus L., 1758
Populærnavn
vederbuk^[1] (id, hersing, hisling, raufjæring, årbuk, gullvederbuk)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Beinfisker
Orden		Karpefisker
Familie		Karpefamilien
Slekt		Leuciscus
Økologi
Habitat:		ferskvann, brakkvann
Utbredelse:		Eurasia

Vederbuk (Leuciscus idus) er en fiskeart i gruppen karpefamilien som lever i brakkvann, elver og i noen innsjøer. En gul variant av fisken blir kalt gullvederbuk og blir brukt som prydfisk i dammer.

Beskrivelse

Vederbuk har en kraftig kropp med grågrønn rygg, sølvfargede sider og hvit eller gulaktig buk med orange buk- og gattfinner. Den kan bli opptil 1 meter og 8 kg. Bukfinnene er plassert foran ryggfinnen og munnen er terminal. Vederbuk kan forveksles med stam og gullbust, men den har mindre skjell enn disse. Den kan også skilles fra stam ved at den har konkav gattfinne.

Vederbuk kan spises – kjøttet er hvitt og fast, men den er ikke spesielt velsmakende.

Utbredelse

Vederbuken er vanlig i Sentral-Europa og Russland. Den er også satt ut i England. I Norge fins det vederbuk i Glommavassdraget nord til Eidsfossen i Våler kommune, i Drammenselva, i Mjøsa, i Skårsvatnet ved Øystese, og i Kvassnesstemma i Knarvik^[1] Det drives ikke kommersielt fiske på arten i Norge.

Adferd

Hannfisken blir kjønnsmoden 3-5 år gammel og hunnfisken et eller to år senere. Gytingen foregår om våren i elver, der eggene klistrer seg til grus eller planter. Eggene klekker etter 10–20 dager.

Vederbuken lever av insekter, snegler, krepsdyr og muslinger. Eldre individer spiser også andre fisker.