Pierre Magnan

Pierre Magnan
FødtPierre Marius Émile Magnan
19. september 1922
Manosque
Død28. april 2012 (89 år)
Grenoble
BeskjeftigelseForfatter
NasjonalitetFrankrikes flagg Frankrike
Gravlagtcimetière de Revest Saint Martin
MorsmålFransk
SpråkFransk[1][2]
UtmerkelserPrix du Quai des Orfèvres (1978)
Prix RTL grand public (1984)
Prix Mystère de la Critique (1985)
Periode1946-2006
BevegelseDen franske motstandsbevegelsen,
andre verdenskrig
DebutL'aube insolite (1946)
Nettstedwww.lemda.com.fr

Pierre Magnan (født 19. september 1922 i Manosque, Frankrike, død 28. april 2012[3] ) var en fransk forfatter.

Liv og virke

Bakgrunn

Magnan arbeidet som typograf fra han var tretten til 20 år, da han under andre verdenskrig måtte gå i dekning for å unnslippe arbeidstjeneste, og sluttet seg etterhvert til den franske motstandsbevegelsen.

Forfatter

Etter krigen arbeidet han i et transportselskap mens han arbeidet mot et mål om å etablere seg som forfatter. Hans første roman, L'aube insolite, kom allerede i 1946. Gjennombruddet skjedde imidlertid ikke før han i 1976, etter å ha blitt oppsagt som overtallig, skrev kriminalromanen Le sang des Atrides. Etter dette har Magnan utgitt en rekke romaner, hvorav flere er prisbelønnet og/eller filmet. Han er oversatt til syv språk.

I 2000 ble The Murdered House, den engelske oversettelsen av Magnans mest kjente bok, La maison assassinée, utvalgt for britiske Crime Writers Associations høythengende Ellis Peters Historical Dagger Award.

Magnans kriminalromaner er blitt beskrevet som «Provence Noir» og berømmet for å formidle «smaken, lukten og følelsen av Provence».

Bibliografi

  • L'aube insolite (1946)
  • Le monde encerclé (1949)
  • Le sang des Atrides (1976)
  • L'homme rejeté (1977)
  • Le Commissaire dans la truffière (1978)
  • Le tombeau d'Helios (1980)
  • Le secret des Andrônes (1982)
  • La Biasse de mon père (1983)
  • La maison assassinée (1984)
  • Les Courriers de la mort (1986)
  • La naine (1987)
  • L'amant du poivre d'âne (1988)
  • Pour saluer Giono (1989)
  • Le mystère de Séraphin Monge (1990)
  • Les secrets de Laviolette (1992)
  • Périple d'un cachalot (1993)
  • Les Promenades de Jean Giono (1994)
  • La Folie Forcalquier (1995)
  • L'aube insolite (1998)
  • Les romans de ma Provence (1998)
  • Un grison d'Arcadie (1999)
  • Le parme convient à Laviolette (2000)
  • L'Occitane (2001)
  • Mon théâtre d'ombres (2002)
  • L'Apprenti (2003)
  • Un monstre sacré (2004)
  • Ma Provence d'heureuse rencontre. Guide secret – sakprosa (2005)
  • Laure du bout du monde (2006)

Oversettelser til norsk

Norsk tittel Utgitt Originaltittel Utgitt
Slektens forbannelse 1987 Le sang des Atrides 1976
Steingraven 1988 Le Commissaire dans la truffière 1978
Laviolette og de dediserte likene 1989 Le secret des Andrônes 1982
Laviolette og de døde syklistene

(nyutgivelse av Slektens forbannelse)

1989 Le sang des Atrides 1976

Filmatiseringer

  • Le Sang des Atrides (1981), filmatisert av Sam Itzkovitch og Michel Lebrun, produsert av Sam Itzkovitch
  • Le Secret des andrônes (1982), filmatisert av Bruno Tardon, produsert av Sam Itzkovitch
  • La Maison assassinée (1988), filmatisert av Jacky Cukier og Georges Lautner, produsert av Georges Lautner.
  • L'Aube insolite (2002), filmatisert av Pierre Magnan, produsert av Claude Grinberg
  • Les Courriers de la mort (2006), filmatisert av Odile Barski, produsert av Philomène Esposito, med Victor Lanoux i rollen som kommissær Laviolette
  • Le Sang des Atrides (2010), med Victor Lanoux.
  • Le Tombeau d'Helios (2011), med Victor Lanoux og Féodor Atkine.
  • Le Secret des andrônes (2012), med Victor Lanoux.

Priser og utmerkelser

  • Prix du Quai des Orfèvres 1978, for Le sang des Atrides
  • The Martin Beck Award 1983, for Guldsvampen (L'été meurtrier)
  • Prix de la nouvelle du Rotary Club de Paris 1992, for Le Secret de Laviolette

Referanser

  1. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11913892g; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
  2. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 54240611, Wikidata Q16744133 
  3. ^ François de Bouchony (30. april 2012). «L'écrivain manosquin Pierre Magnan est mort». La Provence. Besøkt 2. mai 2012. 

Eksterne lenker

  • Pierre Magnan, offisiell hjemmeside
  • Krimicouch: Pierre Magnan
  • Beucher4um: Pierre Magnan
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon · Nationalencyklopedin · BIBSYS · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · LIBRIS · SUDOC · NKC