Möngke Khan
| Möngke Khan | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. jan. 1209 Mongolriket | ||
| Død | 11. aug. 1259 (50 år) Diaoyu Fortress (Southern Song dynasty, Hezhou) | ||
| Beskjeftigelse | Khan | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | 6 oppføringer Qutuqtai Khatun Yesuder Khatun Chubei Huolicha Oghul-Khoimish Qutai qatun | ||
| Far | Tuluj[1] | ||
| Mor | Sorghagthani Beki | ||
| Søsken | 10 oppføringer | ||
| Barn | 7 oppføringer | ||
| Nasjonalitet | Mongolriket | ||
| Gravlagt | Burkhan Khaldun | ||
Möngke Khan på Commons | |||
Möngke Khan (mongolsk: ᠮᠥᠩᠬᠡ; født 1209, død 1259 ved Diaoyu Shan i dagens Chongqing i Kina) var mongolenes storkhan fra 1251 til 1259.
Liv og virke
Bakgrunn
Möngke var sønn av Tolui, sønnesønn av Djenghis Khan, bror til Khubilai Khan, og av dronning Sorghagthani Beki som var assyriansk kristen. Han var en av prinsene som tok del i mongolenes store felttog i Europa (1236–41). Da slo han ned kumanene (kiptsjakene, polovetserne) ved Volga ved å ta til fange deres khan, Bachman.[trenger referanse]
Storkhan
Möngke ble i 1251 overraskende og under kuppartede former valgt til storkhan (kaghan) under en kurultai som ble sammenkalt av hans nevøer Batu og Berke etter den forrige storkhan Güyüks død.[trenger referanse] Et motkupp av tilhengerne av en annen gren av Djengis Khans slekt, som utgikk fra Möngkes onkel Ögedei, mislyktes. Ögedeis enke ble så sydd inn i en skinnsekk og druknet i en elv for å statuere et eksempel.
Möngke fortsatte Djengis khans politiske ekspansjonsprogram ved selv å lede krigstog mot Kina og Indokina og sende en annen hær under sin bror Hülegü mot kalifatet.
Möngke fikk dysenteri under sitt kinesiske felttog og døde i 1259.[trenger referanse] Han ble etterfulgt som storthan av sin bror Khubilai khan.
Referanser
- ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- J. A. Boyle: Genghis Khan: The History of the World Conqueror, Manchester 1997 (oversettelse av Ata-Malik Juvaynis tekst)
- J. A. Boyle: The successors of Genghis Khan. New York/London 1971 (Rashid ed Dins tekst)
- F. Schmieder: Kunde von den Mongolen, Sigmaringen 1997 (Johannes de Plano Carpinis tekst)
- Manfred Taube (utg.): Geheime Geschichte der Mongolen, Leipzig, Weimar 1989
- Rene Grousset: Die Steppenvölker, Essen 1975
