Kryoterapi

Kryokammer nede i -110°C.
Pasient før behandling.

Kryoterapi, av gresk kryo (κρυο) og terapi (θεραπεια) som henholdsvis betyr kald kur, er bruken av kulde på et lokalt område eller kroppen generelt som terapi.

Kryoterapiens hensikter er å redusere stoffskifte, redusere hevelser, spasmer og smerte, fremheve vasokonstriksjon ved lave temperaturer og ved ekstremt lave temperaturer ødelegge celler ved krystallisering av deres cytosol (som ved kryokirurgi). Typer terapi som går under kryoterapi er kryokirurgi, helkroppskryoterapi, ispakketerapi og isbad.

Kryokirurgi

Kryokirurgi er bruken av ekstrem kulde for å ødelegge unormalt eller sykt vev.[1] En rekke sykdommer og lidelser tar i bruk denne type behandling, spesielt hudsykdommer som vorter, føflekker, små svulster (acrochordon), solar keratose, hudkreft og mer.[2]

På cellenivå benyttes gjerne flytende nitrogen (karbondioksid brukes også av og til, argongass via tynne nåler for minimale komplikasjoner har blitt tatt i bruk i nyere tid), med temperaturer under -100 °C. Iskrystaller fra cellenes cytosol vil være i stand til å ødelegge dem innenfra. Skadeomfanget fra en operasjon er som regel minimalt, raskt, lite smerte, billig og redusert risiko for arrdannelse.

Ispakketerapi

Behandling av et lokalt område av kroppen, som oftest skadet. En ispose plasseres om det skadede område for å absorbere varmen. Dette fører til redusert smerte, redusert og vekselsvis økt blodgjennomstrømning, reduserer hevelse, redusert lokalt stoffskifte, aktivitet av enzymer og reduksjon av muskespasmer, så lenge isposen effektivt absorberer varme. Ved kroniske skader bør varmebehandling brukes, blant annet ved tennisalbue.[3]

Ispakketerapi er også brukt blant utøvere for å oppleve en lindrende følelse av muskelsårhet og –tretthet, samt bidra til å bli kvitt eventuelle slaggprodukter (som melkesyre). Gjerne brukt som erstatning for isbad.

Helkroppskryoterapi

Kryoterapi for hele kroppen, et alternativ til nedsenkning i kaldt vann eller bruk av kjøleelementer. Til dette benyttes et kryogen-kammer i kort stund (ikke mer enn tre minutter), og vil, hvis brukt riktig, ikke skade vev.

Kammeret er avkjølt vanligvis til en temperatur på -120 ° C, ved bruk av flytende nitrogen. Pasienten er beskyttet mot akutte frostskader med sokker, hansker, munn-og ørebeskyttelse, i tillegg til en badedrakt. Normalt faller hudtemperaturen til 12 ° C. Kroppstemperaturen kan falle noen hakk etter behandlingsslutt.

Denne behandlingsmetoden har vist seg å ha en positiv virkning på psykologisk stress, insomni, revmatisme, muskel- og leddsmerter, fibromyalgi, og psoriasis. Akkurat som ved trening, frigjør kroppen endorfiner som fører til umiddelbar smertelindring under denne typen behandling. Denne umiddelbare effekten har normalt en varighet på 5 minutter, men kan være varig. Smerter og tegn på betennelse (påvist i blodprøver) kan forbli undertrykt i flere uker.

Referanser

  1. ^ Artikkel om kryoterapi fra Store Norske Medisinske Leksikon.
  2. ^ Artikkel om kryoterapi Arkivert 1. november 2012 hos Wayback Machine. fra Oslo Hudlegesenter
  3. ^ Artikkel om kuldebehandling ved akutte skader fra Store Norske Medisinske Leksikon.


  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Store Danske Encyklopædi · GND · LCCN · NKC