Izuøyene

GeografiPlasseringStillehavetØygruppeNanpōøyene Areal 301,39 km² Høyeste punktNishiyama (Hachijō-Fuji) (854 moh.)AdministrasjonLand

JapanPrefekturTokyoStørste bosetningŌshima, Izu ŌshimaDemografiBefolkning23 472 (2015^[1]^[2]^[3])Befolkningstetthet77,88 innb./km²Posisjon Kart

Izuøyene
34°44′00″N 139°24′00″Ø

Izuøyene på Commons

Izuøyene (伊豆諸島 - Izu-shotō) er en kjede av vulkanske øyer som strekker seg sørover i Stillehavet fra Izuhalvøya i Japan i en lengde av ca. 580 kilometer. De er en del av den samme vulkanske kjede som Fujifjellet.

Øyene som ligger nærmest Honshu kalles «de sju Izuøyer» (伊豆七島 - Izu Shichito). Hele arkipelet til og med den fjerntliggende Lots Hustru kalles Izuøyene (伊豆諸島 - Izu-shotō). Totalt finnes det over et dusin øyer. Ni av dem er bebodd. Øyene administreres av Tokyo Metropolis (som er et av Japans 47 prefekturer).

Geografi og geologi

Den største øya målt i areal og befolkning er Izu Ōshima, som også ligger nærmest kysten av Honshu. Ōshima er en meget aktiv stratovulkan som sist hadde utbrudd i 1990. Øya er også kjent for sine varme kilder og rike flora, bl.a. kamelia som brukes til fremstilling av kameliaolje.

To-shimas vulkanfjell har ikke hatt utbrudd på flere tusen år. Denne øya er også kjent for produksjon av kameliaolje. Kamelia dekker 80 % av øya.

Den lille øya Udone-shima var tidligere befolket, men er nå forlatt. Vulkanen på øya er utdødd.

Nii-jima er kjent for sine hvite klipper og hvite strender skapt av den vulkanske bergarten ryolitt. Øya har ikke hatt vulkansk aktivitet siden 900-tallet, men er hjemsøkt av hyppige jordskjelv. Like ved Nii-jima ligger Shikine-jima, også kjent for vakre strender, samt varme kilder.

Kōzu-shima er en relativ flat øy, og mangler de dramatiske klippene man kan se på andre øyer i arkipelet. Det har ikke vært vulkansk aktivitet siden 800-tallet.

Miyake-jima er en aktiv stratovulkan som sist hadde utbrudd i 2010. Med den vulkanske aktiviteten følger også giftige gasser som, alt etter vindretningen, kan være farlig for befolkningen som stadig holder til på øya. Innbyggerne er rådet til alltid å ha en gassmaske for hånden.

Hachijō-jima er den nest største øya i gruppen, målt både i areal og innbyggertall. Den har ikke hatt noen vulkansk aktivitet siden 1600-tallet. Klimaet er subtropisk, og bregner, palmetrær, hibiskus og bougainvillea dekker øya.

Den siste befolkede øya på vei sørover er den eksotiske øya Aogashima. Den er kjent for sitt vulkanfjell som har en kaldera inne i en større kaldera. Siste utbrudd var på slutten av 1800-tallet.

Lenger sør finnes fire små, vulkanske og ubebodde øyer, blant annet det særpregede fuglefjellet Sōfu Iwa (Lots Hustru) som kun er 0,005 km² stort, men når en høyde av 100 moh.

Historie

Eldre historie

På «De sju Izuøyer» er det så langt sør som Hachijō-jima funnet spor av bosetning som går tilbake til steinalderen. De eldste sporene peker tilbake på ainufolket Koro-pok-guru som bodde der før japanerne kom (jōmonkulturen). Men man regner med at mennesker allerede for 20 000 år siden krysset over til øyene for å hente obsidian som de brukte som steinredskaper. På denne tiden var havnivået lavere, og flere av øyene var forbundet til en større øy.^[4]

Turisme

Øyenes vakre natur og dramatiske geologi, samt nærheten til «fastlandet» og fergeforbindelsene dertil gjør dem til populære reisedestinasjoner.

Øyene

Øygruppen består av følgende øyer:

Navn	Kanji	Areal (km²)	Innbyggere (2007)	Høyeste punkt (moh.)	Navn høyeste punkt	Koordinater
Izu Ōshima	伊豆大島	91,06	8472	764	Mihara	34°44′0″N 139°24′0″Ø
To-shima	利島	4,12	304	508	Miyatsuka	34°31′0″N 139°17′0″Ø
Udone-shima	鵜渡根島	0,4	-	210		34°28′0″N 139°18′0″Ø
Nii-jima (med Hanshima og Jinai-tō)	新島	23,53	2420	432	Miyatsuka	34°22′0″N 139°16′0″Ø
Shikine-jima	式根島	3,9	600	109	Kambiki	34°19′30″N 139°13′0″Ø
Kōzu-shima med Ombase-jima	神津島	18,87	1914	574	Tenjō-zan	34°13′0″N 139°09′0″Ø
Miyake-jima	三宅島	55,48	2382	815	Oyama	34°05′0″N 139°32′0″Ø
Ōnohara-jima	大野原島	0,02	-	114	Koyasu	34°03′0″N 139°23′0″Ø
Mikura-jima	御蔵島	20,58	313	851	Oyama	33°52′30″N 139°36′0″Ø
Inamba-jima	藺灘波島	0,005	-	74		33°39′0″N 139°18′0″Ø
Hachijō-jima	八丈島	69,54	8363	854	Nishiyama (Hachijō-Fuji)	33°07′0″N 139°47′0″Ø
Hachijō-kojima	八丈小島	3,08	-	616,8	Taihei-zan	33°08′0″N 139°41′0″Ø
Aogashima	青ヶ島	5,98	192	423	Maruyama (Ō-Toppu)	32°27′29″N 139°46′04″Ø
Beyonēsu-retsugan (Bayonnaise-skjærene)	ベヨネース列岩	0,01	-	9,9		31°53′0″N 139°55′0″Ø
Sumisu-tō	須美寿島	0,02	-	136		31°26′0″N 140°03′0″Ø
Tori-shima	鳥島	4,79	-	394	Iō-zan	30°29′04″N 140°18′04″Ø
Sōfu Iwa (Lots Hustru)	孀婦岩	0,005	-	99		29°48′0″N 140°21′0″Ø

Bilder

Lag med vulkansk aske. Izu Ōshima.
Mihara-vulkanen på Izu Ōshima.
Miyake-jima.
Sōfu Iwa (Lots Hustru).
Aogashima.
Fra Nii-jima.

Referanser

^ Statistikk for Ōshima subprefektur
^ Statistikk for Miyake subprefektur
^ Statistikk for Hachijo subprefektur
^ Naotake Hashiguchi (1991). «The Izu Islands: Their Role in the Historical Development of AncientJapan» (PDF). N. Miyaca, Tokyo: Shogakkan. Besøkt 28. februar 2016.