Folkemedisin

Fletting: Det er foreslått at denne siden blir flettet med etnomedisin. (Diskusjon)
Eksempel på «folkemedisin» eller «tradisjonell legekunst»: «Smöjning» av et barn med engelsk syke i Uppland i Sverige 1918. Metoden innebar å trekke de sjuke, oftest barn, gjennom et trangt hull eller forvridd tre for å gjøre dem friske.

Folkemedisin er et løst begrep som omfatter alt fra gamle overleveringer fra tidligere tider til den såkalte alternative medisin i moderne tid. Mange naturmidler i Norge har sitt opphav i tradisjonell norsk og europeisk folkemedisin. Begrepet folkemedisin har i Norge blant annet bakgrunn fra såkalte «svartebøker», fra utallige gamle legebøker og fra muntlige overføringer gjennom generasjoner.

Den gamle folkemedisinen er en blanding av gammel legekunst og ren overtro, blandet sammen med et vidt spekter av praktisk urtemedisin, besvergelser og mystikk.

Bruk av tran til både ernæring og behandling er et gammelt folkemedisinsk råd som fortsatt brukes og som også er dokumentert medisinsk. Bruken av tran til for eksempel sårbehandling har sammenheng med vitamininnholdet. Bruken av salver med vitamin A er også et eksempel. Allerede på 1700-tallet var det alminnelig å bruke tran mot engelsk syke. Først på 1900-tallet oppdaget man innholdet av A- og D-vitaminer i tran.

Gammelost, som inneholder samme slags muggsopper som penicillin, er kjent i folkemedisinen som et middel mot forkjølelse og hoste.

Imidlertid har mange folkemedisinske råd et preg av religiøse forestillinger og seremonier eller mystiske og trolldomsmessige handlinger. Tanken bak dette er at man overfører sykdommen fra den syke til «noe» annet, for eksempel til en hellig gjenstand.

De siste årene har flere urtepreparater fra fremmede lands folkemedisin blitt introdusert. Ginseng er det vanligste eksempelet på dette.

Se også

Eksterne lenker

  • NIFAB – Nasjonalt informasjonssenter for alternativ behandling (UiT)

Om folkemedisin i søkbare bøker i Nasjonalbiblioteket

  • Aamund Salveson: Folkeminne (1924)
  • Ida Hydle: Kultur og helse i et lokalsamfunn (1991)
  • Ardis Kaspersen: Folkemedisin fra hele landet (1994)
  • Per Holck: Norsk folkemedisin : kloke koner, urtekurer og magi (1996)
  • N. A Quislings: Overtroiske kurer og folkemedisin i Norge (1918/1999)
  • v
  • d
  • r
Helsemessige forbehold
Helsenotis
Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter.
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store medisinske leksikon · Store Danske Encyklopædi · Encyclopædia Britannica · Banglapedia · GND · LCCN · BNF · BNF (data) · SUDOC · SUDOC · HDS · NKC · NKC