Brennmerke : Metode og bruk, Lovverk, Eksempler av brennmerker i hesteavl, Referanser Wikipedia, den frie encyklopedi

Brennmerke

Brennmerke brukes for å kjennetegne hest og storfe.

Metode og bruk

Dagens metode for brennmerking utføres ved bruk av et glødende jern eller ved hjelp av et med flytende nitrogen til ca −80 ° C avkjølt jern. Jernet brenner et symbol i det øvre lag av huden, noe som ødelegger pigmenter i cellene. Gjennom disse ødelagte cellene kan bare hvitt pels vokse på disse stedene, det vil si brennmerke blir synlig.

I dag finnes brennmerking oftest ved rasehest, som tildeles av en avlsforening. Disse er ofte supplert et nummer, som brukes for identifisering. Dessuten finnes det brennmerker som brukes til registrering i avlsregister. Ved noen avlinger markeres alle dyr med et oppdretterbrennmerke. Noen stutteri bruker også eget brennmerke. I noen raser er alle dyr av en oppdrettere markert med en oppdretter merke. Fire tegn, som identifiserer eieren, ble brukt i frittgående besetninger (storfe, for eksempel, i vest av USA).

Brennmerker plasseres på venstre bakbein (rasebrennmerke), stutterier bruker som regel det høyre bakbeinet. Ellers er plasseringer ved sadel (nummer brennmerke), hals (registreringsbrennmerke) eller på underkjeve (Lipizzaner).

Lovverk

Lov om dyrevelferd er veldig generell og fastsetter kun at "Ved merking av dyr skal det benyttes forsvarlige metoder som ikke påfører dyret atferdsmessige begrensninger eller unødige påkjenninger og belastninger.^[1] Siden innføringen av mikrobrikker for identifisering av hester, blir brennmerking mer omdiskutert. Sannsynligvis på grunn av resultatene av en studie ved universitetet i København, som vurderer brennmerking av dyrene mer smertefull enn injeksjon av en mikrobrikke, og derfor prefererer identifisering gjennom mikrobrikke. I mars 2010 vedtok derfor Danmarks justisdepartementet totalforbud mot å brennmerke fra og med 1. mars 2010. Overtredelser kan bli straffet med opp til fire måneder i fengsel.^[2]