Årdal gamle kirke
![Kart](https://maps.wikimedia.org/img/osm-intl,12,59.157562,6.199635,290x290.png?lang=local&domain=no.wikipedia.org&title=%C3%85rdal_gamle_kirke&revid=24260616&groups=_68f398a3594ebb5e4940b2587688cb975e61bd61)
Årdal gamle kirke
59°09′27″N 6°11′59″Ø
Årdal gamle kirke (Årdal gamle kyrkje) er en langkirke fra 1620 i Hjelmeland kommune, Rogaland fylke. Byggverket er i tre og har 250 plasser.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/6d/Ardal_innenraum.jpg/250px-Ardal_innenraum.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0f/Ardal_Tuerschloss.jpg/250px-Ardal_Tuerschloss.jpg)
Den gamle kirken i Årdal er en av de mest særpregede renessansekirkene i landet, og et prakteksempel på kunstperioden kjent som Stavangerrenessansen. Den fikk sin endelige form etter utvidelser kort tid etter at den ble bygget tidlig på 1600-tallet. Kirkerommet er dekorert fra gulv til tak med malerier og utsmykkning. Denne typen dekorering var en viktig del av «Biblia pauperum», de fattiges bibel, for å vise menigheten bilder fra bibelen og troen. Denne skikken startet i middelalderen, men var noe som fortsatte i Norge også etter reformasjonen. Det som kjennetegner Årdal kirke er at man her har klart å bevare utsmykkingen fra tidlig 1600-tall. Altertavlen og prekestolen ble malt av den kjente Stavanger-maleren Gottfried Hendtzschel. De er laget av Lauritz Snekker som også er ansvarlig for det meste snekkerarbeidet.
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/da/Ardal_Taufbecken.jpg/250px-Ardal_Taufbecken.jpg)
Man kan tydelig se lagdelingen i det lille samfunnet i Årdal. De mest velstående gårdene og ætten i bygden hadde rett til de fremste benkene i kirken, og disse er de mest forseggjorte, med utskjæringer og malerier. Helt nederst i kirken, ved inngangen, hadde husmenn og andre med lav sosial rang sine sitteplasser på enkle benker.
Det at kirken lenge var i privat eie kan ha reddet det unike interiøret. Dette betød at man ikke hadde råd til så mye vedlikehold og oppussing slik at man bevarte det det man hadde. I 1851 ble kirken overtatt av kommunen, men økonomien ga ikke rom for sårt tiltrengt vedlikehold, langt mindre bygging av ny kirke. Hjelpen kom fra utflytte Årdalsbuer i Amerika som samlet inn penger til ny kirke, som en takk til hjembygden. Årdal nye kirke ble vigslet i 1919.
Nå brukes den gamle kirken kun i forbindelse spesielle anledninger slik som bryllup og konserter. To ganger om sommeren er kirken i vanlig bruk, Olsok-messe pluss en vanlig søndagsgudstjeneste.
Se også
- Stavangerrenessansen
- Prekestol og altertavle malt av Gottfried Hendtzschel i Vestre Moland kirke
- Altertavle malt av Gottfried Hendtzschel i Utstein kloster
Eksterne lenker
- (no) «Årdal gamle kirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.